Mer informasjon og bilder fra dagene finner du her.

Klima- og forurensningsdirektoratet får en del henvendelser fra skadedyrfirmaer og andre brukere med spørsmål om hvilke stoffer i biocidprodukter som er tillatt å benytte til ulike formål. Klima- og forurensningsdirektoratet kan informere om at det bare er tillatt å benytte produkter med aktive stoffer som omfattes av EUs vurderingsprogram for biocider.

Spesielle forhold rundt borforbindelsene

Boraks og borsyre er forbudt å benytte i produktgruppe 18 (insektsmidler, acaricider og produkter til bekjempelse av andre leddyr) etter henholdsvis 22.8.2008 og 21.8.2009 fordi ingen firmaer meldte sin interesse for stoffene. Disse borforbindelsene er altså ikke notifisert i produktgruppe 18, men det er fortsatt lov å benytte dem i produktgruppe 8 (treimpregneringsmidler, dvs. beskyttelse av treverk mot råte og treødeleggende insekter).

Boraks (dinatriumtetraborat), forekommer i flere ulike former. Den vanligste er Na₂B₄O₇ • 10 H₂O med CAS nr. 1303-96-4, men dinatriumtetraborat forekommer også med 5 krystallvann (12267-73-1) og i vannfri form (1330-43-4). Dessverre er ikke stoffet registrert med alle disse CAS-numrene på EU-kommisjonenes lister og heller ikke på vedlegg 8 i den norske forskriften. Benytt derfor CAS nr 1330-43-4 for å identifisere boraks i de ulike lister.

Borsyre er også nå merket som Reproduksjonsskadelig. Det var det ikke før.

Biocidforskriften

HØKAS

Høkas Kredittadministrasjon AS, tilbyr fakturaoppfølging og samarbeider med SKABRA. Det vil si at Dere fakturerer som før, og HØKAS sender ut purringer til kunder som ikke betaler. De fleste faktureringsprogrammer har nå lagt opp til fileksport av fakturajournal til HØKAS. Ved bare ”noen få klikk” er filen sendt til Høkas. Enklere og rimeligere kan det ikke bli. Det vil si at Høkas registrerer alle Deres utgående fakturaer i sitt oppfølgingssystem. Alle innbetalinger til Deres konto vil også bli registrert av Høkas. Det er lagt opp til at tjenesten fakturaoppfølging fra HØKAS skal være selvfinansierende. Se tilbudet fra Høkas her. Mer informasjon om Høkas: www.hokas.no

SPRØYTE GÅRDEN

SKABRA har inngått avtale med Sprøyte Gården som leverer kvalitets sprøyteutstyr av merke Berthoud. For mer informasjon se: www.sproyte.no  Kontaktinformasjon til Sprøte Gården ligger under medlemsfordeler.

EASYPARK

SKABRA har inngått avtale med Easypark som leverer parkeringstjenester på mobiltelefon. For mer informasjon se her. Kontaktinformasjon til EasyPark ligger under medlemsfordeler.

KREDITORFORENINGEN VEST

SKABRA har inngått avtale om inkassosamarbeid. Avtalen er basert på medlemsskap i Kreditorforeningen og medlemskontigenten betaler SKABRA i form av et årlig beløp. Dette betyr at SKABRA sine medlemmer kan bruke Kreditorforeningen Vest sine tjenester i henhold til samarbeidsavtale. Dette er en meget prisgunstig avtale for våre medlemmer der i hovedsak bare innfordret forsinkelsesrente tilfaller Kreditorforeningen. Kontaktinformasjon til inkassoselskapet ligger under medlemsfordeler.

Se hele avtalen her.

Nå har også innmeldingslinken til Thon Hotels kommet. Skjema har SKABRA-koden innlagt og alle medlemmer får Gullkort fra første stund med de fordeler det gir. Vi har valgt Thon Hotels da de har kommet med en god avtale og SKABRA har Skadedyrdagene på Thon Hotels i Lillestrøm.

THON MEMBER - FORDELER FRA FØRSTE DAG HOS THON HOTELS 

Bor du ofte på hotell, gjør du lurt i å benytte deg av gjesteprogrammet – Thon Member. Det koster ingenting å bli medlem.
Som medlem får du bonuspoeng og fordeler på alle Thon hoteller i Norge, Sverige, Belgia og Nederland.

Som Thon Member Gold får du blant annet gratis avis og du kan ta med din partner uten tillegg i prisen*.
Allerede etter 1 overnatting kan du betale for ekstraseng for barn, og har du opparbeidet 10 000 poeng, kan du bo en weekend for 2 personer
på valgfritt City- eller Conferencehotell*.
 
Alle tilknyttet SkaBra oppgraderes direkte til Thon Member Gold, hvis man melder seg inn via linken her. Goldmedlemskapet
beholder man i 1 år. Har man over 5 netter i løpet av året, vil man motta nytt Goldkort. Har man mindre enn 5 døgn i løpet av året, blir man
nedgradert til Thon Member Silver.

*visse restriksjoner gjelder (se våre internett-sider www.thonhotels.no/Thon-Member )

har gjennom en lang periode forhandlet frem gunstige rabattavtaler med leverandører av tjenester og produkter til skadedyrbransjen. Det skal lønne seg å være medlem i SKABRA.

Diverse:

Rabattavtalene gjelder KUN for medlemmer av organisasjonen og oppdaterte medlemslister sendes ut til samarbeidspartnere. 

For mer informasjon se våre egne sider om medlemsfordeler.

Er det spørsmål rundt rabattavtalene ta kontakt med SKABRA på: post@skabra.no

SKABRA med støtte fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt går nå aktivit ut for å informere forbrukere om lydrepellenter og produktets virkning på mus og rotter. Vi har i den forbindelse laget samleside med informasjon og anbefaler å starte med følgende link fra Forbrukerinspektørene.

Målsetningen til SKABRA og Folkehelseinstituttet er å få ultralydapparater ut av markedet slik at ikke uvitende forbrukere blir lurt. Andre land som for eksempel USA ved Federal Trade Commission har igangsatt tiltak.

Skadedyrbedriftenes Bransjeorganisasjon:

”SKABRA sitt hovedformål er å fungere som en samlende paraplyorganisasjon for skadedyrbransjen. Vi vil arbeide for økt kompetanse og bedre metoder. Særlig skal det arbeides for trygge og miljøvennlige metoder”.

Påstand:

SKABRA sin påstand er at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon på at lydrepellenter fungerer på skadedyr i Norge. Det finnes til motsetning mye kontrollerte vitenskapelig forsøk på at ikke lydrepellenter har noen påvisbar langsiktig effekt verken på gnagere eller insekter. I de tilfeller hvor man har påvist en effekt har denne vært svært kortvarig og forvunnet i løpet av en dag. Folkehelseinstituttet, seksjon skadedyr kan derfor ikke anbefale bruk av slikt utstyr for å bekjempe skadedyr. SKABRA ønsker at produsenter og leverandører av lydrepellenter må fremskaffe vitenskapelig dokumentasjon på at produktene fungerer, som alle andre må gjøre når de selger et produkt.

Om lydrepellenter:

Ultralyd er lydbølger med en frekvens som overstiger 20 000 Hz. Det menneskelige øret kan i beste fall høre opp til denne grensen mens man er ung, mens man ved økende alder ikke lengre kan høre de høyeste frekvensene.

Ultralydsendere som i teorien skal jage bort gnagere sender ut lyd med en frekvens på ca. 40 000 Hz. De første apparatene som var på markedet sendte bare ut en enkelt frekvens, mens de mer moderne senderne til stadighet forandrer frekvens selv. Teorien er her at dyrene da ikke skal kunne bli vant til lyden, og at effekten av apparatene skal øke. Nesten alle disse forskjellige apparatene har vært med i vitenskapelige forsøk gjennom tiden.

Hvor langt lyd generelt kan bevege seg, hvor gjennomtrengelig den er, og hvordan den kommer rundt hjørner, bak møbler, paller osv. er svært avheggig av frekvensen. Det er slik at lydbølger med lav frekvens har best gjennomtrengelighet og lettes kommer rundt hjørner. Ultralyd ville derfor selv om de hadde hatt noen effekt hatt klare begrensninger, og ville ikke kunne trenge gjennom vegger, gulv, tak (der gnagerne oftest er) eller rundt hjørner og bak utstyr som er plassert i rommet. Det vil derfor uansett dannes svært mange ”dødsoner” i områder hvor slikt utstyr er tenkt brukt.

Det eksisterer også lydrepellenter som er påstått å kunne skremme bort insekter. Et apparat som kalles ”Myggjager” skal festes til kroppen i myggområder, og det skal sende ut en kopi av hannmyggens lyd. Teorien er at hunnmyggen tiltrekkes hannmyggen før parringen, men at den frastøtes etter parringen. Dette apparatet skal derfor skremme bort stikkende hunnmygg. I virkeligheten er ikke hunnmygg redd for hannmygg etter parring, og hele teorien om hvorfor et slikt apparat skal virke faller derfor i sammen. De apparater som er testet bruker i tillegg feil frekvens, en frekvens som myggen faktisk ikke hører i det hele tatt. Tester viser at lydrepellenter ikke har noen effekt på stikkende mygg i det hele tatt. I senere tid har det vært markedsført slike ultralyder som applikasjon til Iphone og Folkehelseinstituttet har rapportert om markedsføring av repellenter til muldvarp, som ikke finnes i Norge!

Fakta:

I mange år har lydrepellenter blitt markedsført i hele verden i form av lydrepellent, ultralyd, musejager, etc. I markedsføringen er det ofte henvist til fornøyde kunder som alle sier det samme; ”jeg plugget lydrepellenten og musene forsvant”, ”Rottejageren fungerer virkelig”.

Det skal nevnes at SKABRA består av 19 medlemsbedrifter som alle jobber med forebyggende og bekjempelse av skadedyr. Man vil derfor kunne tro at bransjen samlet ønsker å få lydrepellenter ut av markedet for å kunne tjene mer penger selv. Men dette er ikke tilfelle. Tror ingen av medlemsbedriftene noen gang har følt seg truet av inntoget av disse apparatene. Hadde lydrepellenter faktisk fungert ville selvfølgelig bransjen funnet en mulighet for å kunne bruke lydrepellenter profesjonelt i jobbsammenheng eller selv solgt dem til kunder som ønsket å bekjempe skadedyrproblemet selv. Salg av lydrepellenter er det ingen autoriserte skadedyrbekjempere som gjør pr. i dag. Bransjen har bedre viten fra flere års erfaring med fortvilte og irriterte kunder som har prøvet ut lydrepellenter. Og det er nettopp derfor SKABRA etter anbefalning fra Folkehelseinstituttet tar tak i denne saken. Organisasjonen har et ansvar ovenfor forbrukere å få frem riktig informasjon ut i markedet. Kanskje enda viktigere for SKABRA er at slike apparater er med å skape et useriøst bilde av hele bransjen. Skadedyrbransjen har ikke noen ting i mot ”gjør det selv” produkter så lenge kundene gjennomfører en bekjempelse på en så sikker og effektiv måte som mulig. Mange skadedyrbekjempere har selv egne nettbutikker som selger ”gjør det selv produkter”.

La oss hypotetisk si at lydrepellenter virkelig fungerte. Og at man så bort fra svakheten med gjennomtrengeligheten til lydbølger (at lyden virkelig gikk igjennom vegger, tak, gulv, etc). Om da alle boligeiere hadde brukt lydrepellenter når de hadde problemer med gnagere (for eksempel rotter), ville man selvfølgelig ikke bekjempet bestanden, men flyttet problemet til noen andre. Det ville være en dårlig, kortsiktig og egoistisk løsning.Det er videre grunn til å tro at en eventuell effekt ville tapes over tid. Dette skyldes tilvenning gjennom to mekanismer. Habituering vil si at moderat skremmende eller ubehagelige sanseinntrykk som ikke oppleves sammen med reel fare eller smerte, gradvis mister effekten etter gjentatt eksponering. Sansecellene har i tillegg evnen til adaptasjon, som gjør at et dyr etter en viss tid slutter å være oppmerksom på en dominerende og konstant lukt, og en konstant og vedvarende bakgrunnsstøy.

Produsenter:

Produsenter eller leverandører av lydrepellenter har sjeldent eller aldri noen form for vitenskapelig dokumentasjon av en uavhengig part på at apparatene fungerer. På en del av lydrepellentene kan det stå; ”testet” eller ”testet i laboratoriet ”, men uten ytterligere henvisninger. Dette alene er brudd på markedsføringsloven og de fører bevist forbrukere bak lyset.

Forskning:

Vitenskapelige forsøk med lydrepellenter i forbindelse med skadedyr har foregått jevnlig siden 1930-årene. Ikke alt av vitenskapelig dokumentasjon er tilgjengelig på internett så SKABRA har fått hjelp av Folkehelseinstituttet og Statens Skadedyrlaboratorium (Danmark) til å hente inn en dokumentasjon.

Relevante linker:

Efficacy test protocols for evaluation of ultrasonic rodent repellent devices

Har du spørsmål om lydreppelenter? Ta kontakt med din lokale skadedyrbekjemper. 

I den senere tid har bruken av ekspandert polystyren økt kraftig og det blir trolig ikke mindre bruk etter de nye forskriftene fra 2010. Ekspandert polystyren, som på folkemunne blir kalt isopor, er et materiale som maurene liker seg veldig godt i. At man ofte bruker polystyren som isolasjon under varmekablene gjør ikke ting bedre, ettersom maur er vekselvarme. Med polystyren og varmekabler oppnår maurene 2 av de 3 forhold de trenger ved etablering av samfunn. En sikker plass og materiale det er enkelt å lage gangsystemer i, samt varme store deler av året. Den siste av viktige forhold er næringskilder, noe det finnes masse av ut i nærmiljøet.

Det er mye feilinformasjon og myter som blir nevnt i forbindelse med maur og maurskader i polystyren. Derfor viktig å avlive en del av disse mytene;

1. Maur (svart jordmaur, sauemaur) etablerer seg like raskt i ekstrudert polystyren (styroform) som ekspandert polystyren (isopor). Tester utført på Folkehelseinstituttet, seksjon skadedyr av Preben Ottesen bekrefter dette.
2. Maurene spiser ikke polystyren som en næringskilde. De gnager ut ganger og uthuler isolasjonen for å etablere samfunn.
3. Polystyren behøver ikke å være fuktskadet for at maur skal etablere seg.
4. Maur (svart jordmaur, sauemaur) er en primærskadegjører i polystyren
   
   

Tester har vist at stokkmaur starter å uthule polystyren allerede etter 2-3 uker, selv med alternative bomuligheter. Dette er med å bevise hvor raskt maurene kan etablere seg i denne type isolasjon, da spesielt med tanke på nybygg. Spørreundersøkelser viser at flere og flere av boligeiere av nyere boliger har problemer med maur og i noen byggefelt fra 80-90 tallet har opp mot 80% har maurplager.

Hvorfor er dette et så stort problem? Saken er at det kan være vanskelig å lokalisere maur i polystyren, kartlegge omfang og bekjempe maurene. Da spesielt med tanke på stokkmaurangrep. Det finnes pr. i dag ingen 100% metode som kan lokalisere maursamfunn under støpen i polystyren. Det har i en årekke vært gjennomført en rekke tester med elektromagnetiske bølger, varmesøkende kamera, biosonar (ultralyd), radarsignal med mer. Og Folkehelseinstituttet har testet ut søk med radioaktivt jod. Grunnen for at man ikke klarer å lokalisere maurene i polystyren er i hovedsak at maurene er vekselvarme og ekspandert polystyren inneholder ca. 98% luft. Dette i kombinasjon med støpt plate over isolasjonen. Det er vanskelig å finne luftlommer (strukturforandringer) i luft.

Folkehelseinstituttet ved Tone Birkemoe og et skadedyrfirma gjennomførte i 2002 en undersøkelse av maurangrep på hus i Sør-Norge. Informasjon om maurart, reirlokaliteter og bygningskarakter ble samlet inn i forbindelse med 35 maurangrep. Konklusjonen var at skadedyrbekjempere melder om  flere og flere angrep i tilknytning til gulv med varmekabler og polystyren. Bare i ett tilfelle ble reiret lokalisert i gulv med polystyren og varmekabler. I de tilfellene reirene ikke ble lokalisert viste det seg imidlertid at nesten alle bygninger hadde varmekabler og polystyren i gulvene. Dette var ikke tilfelle der reir var blitt lokalisert og forskjellen mellom disse gruppene av bygninger var signifikant. Mest sannsynelig var reirene i gulvene med varmekabler der de ikke ble funnet. En vellykket bekjempelse er vanligvis avhengig av lokalisering av reir. Byggeskikken med oppvarmede gulv i kombinasjon med polystyren kan derfor ha gjort bekjempelse av stokkmaurangrep i bolig vanskeligere og dyrere enn før.

For mer informasjon om denne undersøkelsen se: http://www.fhi.no/dav/902D308885.pdf

Har du problemer med maur i isopor? Ta kontakt med din lokale skadedyrbekjemper for mer informasjon. 

For å se utvalget Ford har på biler ta en titt på: www.ford.no 

Er det andre spørsmål vedrørende avtalen ta kontakt med Kejll Aasheim på e-post: post@skabra.no

• Hvordan vurderer man insektskader ved taksering og eiendomsoverdragelse?
• Siste nytt om insektskader og klimaendringer
• Giftfri bekjempelse av maur.

Onsdag 26. mai kl. 13 - 15

I tillegg vil Mycoteam lansere en ny håndbok om treskadeinsekter.

Arrangementet holdes i Forskningsveien 3B og er gratis, men fordi det er et begrenset antall sitteplasser, må man melde ifra at man kommer før fredag 21. mai til Bibbi Birch, enten via e-post: bibbi@mycoteam.no eller telefon: 22 96 56 38.  Det er gode muligheter til å benytte kollektivtransport til Forskningsveien 3B (www.trafikanten.no).  I tillegg er det en gjesteparkering rett utenfor bygningen.

SKABRA vil følge saken og kommer med oppdateringer. 

Se artikler skrevet om lymfekreft og sprøytemidler her:

Lymfekreft av sprøytemiddel

Lymfekreft av sprøytemiddel 2

Giftige opplysninger eller bare sprøyt

Lymfekreft

Lymfekreft/lymfom

For mer informasjon rundt saken ta kontakt på e-post: post@skabra.no

Folkehelseinstituttet og MH i Vestfold har kommet med følgende forslag til bransjestandard: 

Skadedyrkontroll – maur (insekter)

• Det skal aldri brukes insekticider innvendig (innendørs) eller inne i konstruksjonen.
• Det skal aldri brukes insekticider som forebyggende tiltak.
• Ved tiltak med insekticid eller forgiftet åte skal det varsles foresatte, elever/barnehagebarn og ansatte.
• Ved bruk av insekticider utendørs skal det aldri påføres på steder der barn kan komme i kontakt med midlene
• Ved bruk av insekticider utendørs skal det ikke påføres i perioder der barn er til stede. En behandling skal legges til startet av en ferie eller helger etter stengetid.
• Ved bruk av insekticider utendørs skal åpninger inn til bygningen lukkes igjen for å hindre at midler driver inn.
• Ved bruk av forgiftet åte skal åten sikres så den er utilgjengelige for barn.
• Ved bruk av insekticider utendørs eller forgiftet åte skal Sikkerhetsdatablad utleveres.

Anbefalt antall besøk pr. år: 3 (vår, sommer og sensommer. Viktig å følge opp om forebyggende tiltak blir gjennomført i henhold til rapporter).

Skadedyrkontroll – gnagere

• Bruk av klappfeller skal alltid vurderes fremfor bruk av rodentcid. Klappfeller skal plasseres utilgjengelig for barn, for eksempel plasseres i åtestasjoner.
• Ved tiltak der rodentcid brukes skal det alltid varsles foresatte, elever/barnehagebarn og ansatte.
• Det skal aldri utplasseres rodentcid som forebyggende tiltak.
• Det skal kun benyttes FØRSTEGENERASJONSMIDLER om utlegg av rodentcid er nødvendig.
• Ved bruk av rodentcid skal så lite som mulig utplasseres.
• Rodentcid mot gnagere skal kun plasseres i sikre stasjoner som er utilgjengelig for barn og festet til underlaget.
• Åtestasjoner skal alltid merkes med type stoff, kontaktinformasjon, motgift, utlegges telefonnummer, med mer.
• Rodentcid som kan hamstres skal ikke brukes, for eksempel korn skal ikke brukes i barnehager og skoler.
• Rodentcid i form av kontaktpulver skal ikke brukes i barnehager og skoler.
• Ved bruk av rodenticid skal Sikkerhetsdatablad utleveres

Anbefalt antall besøk pr. år: 6 (en gnager er drektig i 3 uker og kan bli kjønnsmodne etter 2 mnd. Det er viktig med flere besøk når ikke det ligger forgiftet åte hele tiden).

Tilbakemeldinger på forslaget kan sendes til post@skabra.no og vil bli tatt opp på neste styremøte i Juni. 

Kjell Aasheim har vært med i SKABRA siden organisasjonen ble etablert i 2008 og sitter i valgkomiteèn. Aasheim er autorisert skadedyrbekjemper og har over 26 års erfaring i bransjen. SKABRA ønsker han lykke til med spennede arbeidsoppgaver fremmover.

Kontaktinfo Kjell Aasheim:

Tlf: 950 48 490                      E-post: post@skabra.no

Følgende er fakta: 

Boraks og borsyre er forbudt å benytte i produktgruppe 18 (insektsmidler, acaricider og produkter til bekjempelse av andre leddyr) etter henholdsvis 22.8.2008 og 21.8.2009 fordi ingen firmaer meldte sin interesse for stoffene. Disse borforbindelsene er altså ikke notifisert i produktgruppe 18, men det er fortsatt lov å benytte dem i produktgruppe 8 (treimpregneringsmidler, dvs. beskyttelse av treverk mot råte og treødeleggende insekter).

Tolkning av fakta:

Borpreparater i form av forgiftet åte som brukes til bekjempelse av stokkmaur (treødeleggende insekt) i treverk er i "gråsonen". Det er denne "gråsonen" som forsatt blir diskutert i bransjen og det gir faktsik en åpning for bruk av boraks og borsyre til bekjempelse av stokkmaur i treverk! 

Borpreparater i form av forgiftet åte som brukes til bekjempelse av stokkmaur (treødeleggende insekt) i isolasjon, feks Tresonitt eller Isopor er ikke lov!

Bilde ovenfor viser en av isoporplatene som ble tatt opp ved oppriving av gulvet. Maur og isopor har blitt et stort problem i boliger der dette er brukt som isolasjonsmateriale. Grunnen for at maursamfunnet var så stort blir spekulasjoner, men en av teoriene er at mauren i isoporen i kombinasjon med varme hadde så gode levevilkår at de hadde mulighet til å utvide samfunnet ut over det som er vanlig adferd for denne arten av maur. 

Se bilder fra skadedyrdagene her

Programmet for Skadedyrdagene 2011: Se hele programmet her.

For mer informasjon om tidligere gjennomførte skadedyrdager se her.

Faglige presentasjon

Foredragsholderne var hovedsakelig fra Norge, men i år var det også ei fra Danmark på podiet. Hun holdt et meget spennende foredrag basert på dansk forskning, om hvor rottene beveger seg i kolakken. Folkehelseinstituttet stilte med 3 foredrag og ellers var det foredragsholdere fra Skadedyrbransjen, Klima og forurensingsdirektoratet, Veterinærinstituttet, Miljørettet helsevern, Norges takseringsforbund, Gjensidige og Vardia Forsikring. Temaene var blandt annet biologi og bekjempelse av rotter og mus, dyrevelferd, fjerning av lukt, taksering av skade og dekning av rotte- og museskader.

Utstillere

Det var flere firmaer som hadde stands med ulike produkter for kontroll av skadedyr.
- Kirk AS
- Protect a bed
- Equs
- Protan maurmembran
- Miljøkompaniet

Alle standene ble godt besøkt av deltakerne.

Er det spørsmål kontakt Kjell Aasheim på: post@skabra.no

Veggedyr oppholder seg hovedsakelig i sprekker i sengen eller i nærheten av sengen. Som oftest vil det være vanskelig å oppdage dyrene om de ikke opptrer i svært stort antall, men deres sorte ekskrementflekker er lettere å finne. Ta derfor en titt etter disse flekkene under madrassen og på sengegjerdet når du kommer til et nytt overnattingssted.

Under oppholdet er det lurt å oppbevare bagasjen mest mulig lukket og gjerne på egne bagasjehyller. Dette kan hindre eventuelle veggedyr å krype inn i bagasjen.

Er man uheldig og overnatter på et rom med veggedyr, kan man bli stukket i løpet av natten. Veggedyr stikker på bar hud, ikke gjennom klær. Selve stikket er smertefritt, men reaksjonen i etterkant varierer fra person til person. Noen merker ingenting, mens andre får utslett som klør intenst. Veggedyr overfører ingen kjente sykdommer.

Har man mistanke om at det var veggedyr der man overnattet bør man forsøke å unngå å spre dyrene videre. Frys derfor bagasjen ved -18 ºC til alt er gjennomfrosset (noen dager) eller vask alle klærne ved minimum 60 ºC. Skal man innom flere overnattingssteder er det best om behandlingen kan skje allerede på stedet man oppdager veggedyr. Veggedyr er vanskelige å bekjempe og det er derfor best å unngå dem både i private hjem og på midlertidige overnattingssteder.

Overnattingssteder bør jevnlig kontrollere rom for veggedyr. Dersom en gjest oppdager veggedyr bør tiltak straks settes i verk. Det er utarbeidet et eget informasjonsskriv om veggedyr til overnattingssteder (se lenke nedenfor).

 Sjekkliste for å unngå veggedyr:

1. Sjekk senga for spor etter veggedyr (ekskrementflekker) når du kommer til et overnattingssted.
2. Oppbevar bagasjen mest mulig lukket og gjerne på bagasjehylle
3. Ved mistanke om veggedyr (ekskrementflekker eller stikk), frys eller vask bagasjen på stedet eller når du kommer hjem. Gi overnattingsstedet beskjed.

Du kan lese mer om veggdyr på følgende nettsider:

Fakta om veggdyr

Veggdyr - Informasjon og råd til overnattingssteder

Det klør! Det er tidlig om morgen, og det har dukket opp en rekke røde utslett på den ene armen. De var der ikke i går kveld, og de klør skrekkelig. Er det myggestikk? Har hunden fått lopper og gitt dem videre, eller det en allergisk reaksjon på midd i sengetøyet?

Løpet av de siste par tiårene, og spesielt siden tusenårskifte, er morgener som nevnt over blitt en mer og mer vanlig opplevelse for tusenvis av mennesker i den vestlige verden. De har blitt rammet av en plage som allerede for 3500 år siden drev oldtidens egyptere til vannvid. Veggdyrene er her igjen. Ikke bare i forfalne slumleiligheter der tapetene henger i laser, og det er fuktflekker i taket. De herjer i alt fra moderne leiligheter til femstjerners hoteller. Folkehelseinstituttet, seksjon skadedyr har utarbeidet følgende informasjon og råd til overnattingssteder: http://www.fhi.no/dokumenter/56005f22a2.pdf

De fleste veggdyr merker vi ellers ikke noe til. De utgjør en familie av teger som er utbredt over det meste av verden, og det finnes rundt 100 forskjellige arter. Men selv om samtlige er blodsugere, er det bare 2 arter som gir problemer for mennesker, nemlig temperert veggdyr og tropisk veggdyr. De andre artene foretrekker å kaste seg over særlig fjærfe og flaggermus. Som regel blir veggdyrene bare 4-5 millimeter lange. De som oftest rød-eller mørkebrune dyrene har ingen vinger og er så flattrykte at de kan klemme seg inn i sprekker der man vanskelig kan presse inn et papir. Når veggdyret stikker, sprøyter det samtidig et bedøvende stoff inn i offeret, som dermed trygdt sover videre i de tre til tolv minutter dyret fyller seg med en mangde blod som kan tilsvare opptil seks ganger dets egen vekt. Derfor er det også bare sjelden at offeret oppdager angrepet før det er blitt morgen.

Selv om veggdyret ikke er farlige - det finnes ingen kjente eksempler på at de har overført sykdommer - er de som regel en så stor plage at man er nødt til å bekjempe dem. Til slutten av 1930-årene, da man begynte å bruke DDT som insektmiddel, var en effektiv bekjempelse stort sett umulig. Men etter dette ble det fart på sakene. I løpet av ganske få år gikk veggdyr fra å være en vanlig utbredt plage til et fenomen som forekom i svært sjeldne tilfeller, som regel i herberger for hjemløse eller lignende steder, der et stort antall mennesker bodde svært tett sammen under kummerlige forhold. Fra midten av 1900-tallet kunne de fleste i Vesten plutselig leve i fred for veggdyr, og i de neste 50 årene verken hørte eller så man noe særlig til veggdyret i den vestlige verden. Men så plutselig skjedde det i slutten av 1990-årene noe merkelig.

Nærmest fra den ene dagen til den andre økte antallet anmeldte veggdyrangrep med ekspressfart. Siden 1999 har veggdyr på ny begynt å herje i land som USA, Storbritannia, Tyskland, Spania, Australia, Canada, India og Israel. Også i Norge blir det rapportert inn økte antall anmeldte veggdyrbehandlinger fra skadedyrfirmaer. I London øker antall angrep med hele 25% i året, og i Sydney i Australia er det årlige antall rapporteringer om veggdyr økt med 8000 prosent siden 2000. De nordiske landene er tilsynelatende ennå ikke hardt angrepet, men Danmark er på få år gått fra 0 til 50 rapporterte angrep i året. I Norge er det noe mer aktivitet og tallene fra Folkehelseinstituttet, seksjon skadedyr viser følgende:

År 2007 - 432 registrerte tilfeller, år 2008 - 505 registrerte tilefeller, år 2009- 541 registrerte tilfeller.

Man skulle trodd at det med moderne metoder hadde det vært mulig å bekjempe veggdyrene enda mer effektivt enn i 1940-årene. Men siden da er DDT blitt forbudt i det meste av den industrielle verden, og de nye, mer miljøvennlige giftene er ikke så potente. Samtidig er det blitt mer vanskeligere å finne veggdyrene. I stedet for å skjule seg i for eksempel løs tapet, under lister, etc, slår de seg nå ned i blandt annet lyskontakter og skruehull i bunnen av møbler. I USA har derfor skadedyrbekjempere begynt å lete etter veggdyr med spesialtrente hunder. Slike hunder finnes ikke i Norge pr. i dag, men vil trolig være tilgjengelige fra neste år da det finnes skadedyrfirmaer i Norge som satser på dette området.

Den amerikanske insektspesialisten Dini Miller er med i frontlinjen i kampen mot veggdyret. Fra sin arbeidsplass ved Virginia tekniske universitet koordinerer hun forskningsprosjekter og bekjempelsesprogrammer over hele USA, og hun føler seg etter hvert lettere desperat. "Det vil bli mye værre før det vil bli bra igjen. Vi er blitt fanget av vår mer miljøbeviste måte å bekjempe skadedyr på. Veggdyrene vil etter hvert kunne tåle omtrent hva det skal være. Samtidig er det dyrt å bekjempe dem. Ved alvorlige angrep må alt tas fra hverandre. Giftstoffene vi bruker i dette landet må nemlig treffe dyrene direkte, om så hver eneste stikkontakt skal sprøytes. Mange har ikke råd til det. de må leve med sine plageånder. Og dermed vil det hele tiden være nye steder der det kan komme angrep fra," sier Miller. Kjemiske bekjempelse er neppe den mest effektive løsningen i fremtiden og Miller forsker nå i alternative metoder.

Vitenskapen mangler i dag ikke bare svar på hvordan vi effektivt kan bekjempe veggdyret, men også på hvorfor det har gjort et så skremmende comeback. Sannsynligvis er det flere faktorerer på ferde. For det første ble veggdyrene likevel ikke bekjempet så effektivit i åren etter annen verdenskrig som man hittil har trodd. For det andre er det mulig at en bestand levde videre på noen av dyrenes opprinnelige verter, for eksempel fjærfe, der de var klare til å flytte tilbake på mennesker så snart muligheten bød seg. For det tredje er det godt tenkelig at veggdyrene i noen land har blitt holdt nede av den utbredte bekjempelsen av kakerlakker, som har foregått de siste 40-50 årene. I den perioden har det vært mulig for dem å opparbeide en stadig større motstandskraft  mot insektmidler, og fordi mange land av miljøhensyn i 1990-årene gikk over til mildere bekjempelsesmetoder, fikk veggdyrene endelig muligheten til å slå til igjen. Skal i den forbindelse nevne at det er funnet resistens hos en veggdyrstamme i Skadedyrlaberatoriet i Danmark.

I tillegg har den moderne reiselyst og masseturisme uten tvil også spilt en rolle. Det er uhyre lett å spre veggdyr fra land til land, og det enorme antallet turister som hvert år besøker land i den tredje verden, der veggdyr alltid har vært betydelig mer vanlig enn i den vestlige verden, har uten tvil hatt med seg hjem mange individer. Dessuten er det også den muligheten at de stadig mer tydelige globale klimaendringene på en aller annen måte hjelper veggdyrene. I noen land er det nemelig en klar tendens til at dyrene finnes lengre mot nord enn de har gjort tidligere.

Mer informasjon om veggdyr se her.

Deler av teksten er fra siste nummer av Illustrert Vitenskap.

Inntil bransjestandarden er ferdig vil den kun vøre tilgjengelig for SKABRA sine medlemmer og ligger på passordbeskyttende sider under medlemsinfo.

Direkte link til bransjestandarden finner du her. 

Det er klart at mye av det overnevnte er ulogisk og vanskelig å gjennomføre i praksis. Folkehelseinstituttet, seksjon skadedyr informerer om at duer skal avlives på en human måte og oftest i bransjen bruker man CO2 for å gjennomføre dette. SKABRA vil anbefale skadedyrfirmaer som skal utføre fangst og avlivning av duer å ta kontakt med Kommuneoverlegen i sin kommune. De skal kunne gi en skriftlig bekreftelse på at fangst og avlivning av duer kan gjennomføres med forbehold om at Forskrift Om Skadedyrbekjemepelse samt anbefalte rutiner fra Folkehelseinstituttet, seksjon skadedyr overholdes.

Det som er helt sikkert er at bransjen som jobber med sopp og soppskader lider av flere useriøse aktører som lever på skremselspropaganda som finnes innen dette fagområdet. Privatpersoner som har misstanke om muggsopp og søker etter informasjon på internett tørr ikke å bo i sine egne boliger. Det blir fokusert mye på muggsoppen istendenfor å bruke tid og penger på primærårsaken. Saken blir tatt opp med Folkehelseinstituttet, seksjon skadedyr i Oktober.

Bakgrunnen for kartleggingen er det økende problemet med maur og maurskader i polystyren. Folkehelseinstituttet har nylig sendt en bekymringsmelding til Statens byggetekniske etat vedr. problemet.

Bekymringsmelding fra Folkehelseinstituttet.

Maurangrep er et problem i mange hus. Ved bekjempelse er det viktig å kunne si noe om hvor reiret kan være. Om våren vandrer svart jordmaur inn i bygninger på jakt etter mat selv om reiret deres ligger utendørs. Dukker maurene opp midtvinters er det derimot mest sannsynlig at de faktisk bor i huset. På sommeren kan begge situasjoner oppstå.

For vel 20 år siden ble det funnet ut at svart jordmaur faktisk består av to arter (Lasius niger og Lasius platythorax). De kan være vanskelige å skille fra hverandre, men man antar at de har svært forskjellig biologi. Den ene arten skal lage reir i morkent treverk og være knyttet til skog, mens den andre arten holder seg mer på varme og åpne steder. Muligens er det bare en av artene som anlegger reir i hus, men om begge forekommer innendørs, kan de foretrekke helt ulike reirsteder. Også andre mindre maur kan gjøre skade i hus, som for eksempel brun jordmaur.

Spørreskjema fra Folkehelseinstituttet

Stordriftsavtalen gir medelemsbedriftene 25% på alle varer.

Ta kontakt for mer informasjon her.

På SKABRA sitt styremøte 19.10.10 blir det en "uoffisiell" høring før det senere, antagelig før jul, går ut på en offisiell høring. SKABRA ser det som meget positivt at vi blir kontaktet av Folkehelseinstituttet for en gjennomgang.

Ikrafttredelse er tenkt ca. fra sommeren 2011.

Noen vesentlige endringer:

I rundskrivet er det kommet inn i punkt 2 en presisering av hvem som trenger kurs. I punkt 5 om krav til praksis, så foreslår vi innlevering av protokoller fra utførte bekjempelser, snarere en avkryssingsskjema for opplæring som brukes i dag. Vi vil gjerne diskutere omfanget av praksis med dere. I øyeblikket står det "minst 20 bekjempelser av hver av følgende områder ...", men her ønsker vi råd fra Skabra.

Merknadene er ikke helt klare, bl.a. venter vi på svar fra KLIF (tidl.

SFT) om nye kjemikalieklassifikasjoner. Vi presiserer at sopp ikke er anse som skadedyr, og omfattes derfor ikke av forskriften. Også her presiserer vi hvem som trenger kurs i paragraf 3-1. Paragraf 3-2 er som sagt fortsatt under bearbeidelse. I paragraf 4-1 kommer det med varighet/omfang av praksis igjen - dette er altså åpent for diskusjon. I paragraf 4-2 er det en presisering av myndighetsområdet til Folkehelseinstituttet ang.

godkjenning og trekk av godkjenning, mens paragraf presiserer virkemidlene til tilsynsmyndighet.

Direkte link her.

Tema var salg og bruk av mus/rottegift.

KLIF ønsket å gå igjennom risikoreduserende tiltak for bruk av overnevnte produkter. Punkter som er vurdert er:

- Tilsetting av bitterstoffer
- Tilsetting av farge
- Maks styrke
- Kun ferdig blandet produkter
- Mindre pakningsstørrelser
- Tillatt bruksområdet
- Forbedring av bruksanvisning
- Egen sertifiseringsordning for vaktmestere som skal gjøre bekjempende tiltak

SKABRA hadde følgende forslag:

- Fjerne alt salg av rottegift fra butikker
- Sertifisere de som skal selge mus/rottegift
- Kun utvalgte aktører/butikker som kan selge mus/rottegift
- Fjerne salg av andregenerasjonsåte fra privatmarkedet

Følgende ble også tatt opp i møtet:

- Dialog/samarbeid mellom KLIF, Folkehelseinstituttet og SKABRA er viktig
- Alt av informasjon fra KLIF relevant til vår bransje skal legges ut på www.skabra.no
- Informere om hjemmesiden: www.pib.no
- Mulig å få søknads disp. på produkter som blir brukes i mindre kvantum?

Cepa avholdt ekstra-ordinary general assembly og pest management day den 30. november 2010 i Bryssel, Belgia.

Møtet var delt I 2 deler der 1. del var viet egen organisasjon og situasjonen per dags dato. Og del 2 var en paneldebatt med inviterte gjester.

Del 1.

Sittende President Gunnar Åkerblom gjenomgikk de siste 21 måneder med blant annet behov for ekstra ordinære økonomiske tilskudd fra medlemsorganisasjonene og omorganisering av Cepa. En av de viktigste endringene er ansettelsen av ny daglig leder Roland Higgins som har et godt kontaktnett inn i Eu systemet. Roland Higgins er Engelsk, men bor i Bryssel.

Det ble videre gitt en gjennomgang av de finansielle disponeringer. De største postene går til det arbeidet ved den daglige driften. Cepa har i dag ordnet økonomi. Det ble også enstemmig vedtatt en økning av medlemsavgiften på 15 % i forhold til dagens nivå.  Dette for å møte de utfordringer og lobbyvirksomhet som er nødvendig for å bringe utfordringene til Skadedyrbedriftene på dagsorden i Eu systemet.  Det ble erkjent at den påvirkning som har hvert utført tilbake i tid ikke har hvert tilfredsstillende og at det er et stort forbedrings-potensiale, noe det nye budsjettet vil kunne bidra til.

Roland Higgins gjennomgikk arbeidet siste halvår med å forbedre Cepa som organisasjon. Det var nedsatt en arbeidsgruppe med medlemmer fra Belgia, Spania, Tyskland og Polen. Arbeidet startet med å se på styrke, svakhet, muligheter og trusler.

Styrke:          

·         Ny ledelsesstruktur

·         Cepa har mulighet til å påvirke utover landegrenser

·         Mulighet til utveksling av erfaringer ved ulike medlemmer(Bransjeorganisasjoner, leverandører og produsenter)

Svakhet:

·         Langsom beslutningsprosess

·         Fravær av effektiv kommunikasjon(mange språklige utfordringer)

·         Ingen klare mål for Cepa

Muligheter:

·         Utvikle standere for den profesjonelle skadedyrbransjen

·         Lobbyvirksomhet

·         Nye medlemmer

Trusler:

·         Ikke nok finansielle muskler

·         Interessekonflikter

·         Organisasjoner i utlandet

Ut fra dette arbeidet ble det utarbeidet en liste med de 10 viktigste funnene.

1.      Cepa må arbeide for at spørsmål vedrørende hele skadedyrbransjen må komme på dagsorden. Gjelder alt fra produsent til besluttende myndigheter.

2.      Cepa må bedre kommunikasjonen til medlemmene, mange medlemmer vet ikke hva Cepa gjør.

3.      Cepa må arbeide for å bedre sin identitet.

4.      På bakgrunn av sin store og brede medlemsmasse har Cepa mulighet for påvirkning inn i Eu-systemet.

5.      Cepa ønsker å påvirke bransjen til å forandre utrykker som ”skadedyrkontroll” til forebygging og beskyttelse mot skadedyr.(spesielt viktig i engelsk språk)

6.      Cepa har nedsatt en komité (CEN comitè)som skal arbeide med profesjonelle standere innen forebygging og bekjempelse av skadedyr, mattrygghet, miljøansvar og offentlig helsevern.

7.      Cepa må bedre all informasjon til medlemmene, mange forskjellig språk i medlemsmassen. 1. skritt er tatt med å utgi all kommunikasjon på 5 språk engelsk, fransk, tysk, italiensk og spansk.

8.      Cepa må gripe muligheten til å ivareta den Europeiske arv(med tanke på vår bransje) som beste forsvar mot trusler utenfra.

9.      Cepa ønsker å påvirke sine medlemmer å være best i utførende arbeid og arbeide etter de beste standerne.

10.  Cepa må vise stolthet å representere/tilhøre skadedyrbransjen.

For å gjennomføre disse tiltak vil Cepa sekretariatet jobbe som følger:

Kommunikasjon 58 % av tidsbruken

·         Bygge relasjoner i Eu og med myndigheter

·         Kommunisere med Skadedyrbransjen

Administrere Cepa 29 % av tidsbruken

Cen komiteen(arbeider med standere) 12 % av tidsbruken

Diverse 1 % av tidsbruken

Da sittende president ønsker å trekke seg fra sitt verv vil det bli valgt ny president, det ble utvalgt en representant til å finne kandidater.

Til debatten i del 2 var følgende personer invitert:

Johan Svalby

Fra FACE (Federation of Associations for Hunting and Conservation)

Pierre Choraine

Fra Eu Commission’s Directorate General for the Environment

Julie Girling

            Medlem av Eu Parlimentet og representerer United Kingdom

Tema for debatten var hvordan vår industri kan jobbe sammen med myndigheter får å ivareta de nødvendige hjelpemidler som kreves for å ivareta muligheten til å beskytte europeiske innbyggere.

Konklusjonen er veldig entydig. Det er gjennom tidlig påvirkning(lobbyvirksomhet) at vi kan oppnå at delegater og myndigheter blir bevisst på de problemstillinger og utfordringer vår bransje står ovenfor. Det er mange saker som blir vedtatt i Eu-systemet der det er liten forståelse for problemstillingene rundt mange tema og det kan være vanskelig for delegatene å se rekkevidden fullt ut for de beslutninger som blir tatt. Det er derfor av stor betydning at påvirkning starter tidlig slik at våre synspunkter ikke blir en salderingspost under forhandlinger, men faktisk blir tatt alvorlig og blir seriøst behandlet. Det er blant annet her at Cepa kan utøve en god påvirkning fra en samlet bransje.

Skadedyrbedriftenes Bransjeorganisasjon

Rune Bratland

Styreleder

Trykk er for å kontrollere at kontaktinformasjon på ditt firma stemmer.

Se forslaget her.

CEPA har base i Brüssel, og representerer bransjeorganisasjoner i 19 Europeiske land. Totalt ivaretar CEPA interessene til 8000 bedrifter og over 38 000 ansatte.

Her er link til CEPA sitt nyhetsbrev for april.

Stadige endringer i nomenklatur og taksonomi, inkludert beskrivelser av nye arter, gjør det nødvendig å lage en oppdatert liste over maurfaunaen i Norge. I tillegg blir det funnet stadig flere maurarter i Norge. I 1982 var antallet kjente maurarter i Norge 46, inkludert faraomaur (Monomorium pharaonis (Linnaeus, 1758)) (Kvamme 1982). Det reelle antallet var 45, siden Formica nigricans Bondroit, 1912 og F. pratensis Retzius, 1783, er vist å være to morfer av samme art (Seifert 1992B). I Norge er det nå kjent 54 utendørslevende maurarter og det reelle antallet kan være opp mot 70 arter (Kvamme & Collingwood 2009). I tillegg kommer de introduserte artene. Av disse tas bare faraomauren med her, fordi arten lenge har vært etablert synantropt i Norge, og fordi arten har et veletablert norsk navn.

Det er påbegynt en oppdatering av norske navn på Norges flora og fauna. Opplysninger om dette arbeidet finnes på Artsdatabankens hjemmesider: http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=206&amid=4670 og i Artsdatabankens artsnavnebase: http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/ Contentpages/Hjem.aspx.

Forslagene tar sikte på å være i overensstemmelse med overnevnte arbeid. Det foreliggende arbeidet utgjør et grunnlag for en artstesaurus for den norske maurfaunaen. For mange norske insektgrupper, deriblant maur, er de norske navnene ikke entydige. Mange arter har ofte mer enn ett navn, mens mange andre ikke har offisielle norske navn i det hele tatt. Navnene inngår ofte heller ikke i et logisk system, eller de kan være direkte misvisende. Den norske navnsettingen er derfor forvirrende og tildels tilfeldig. I forbindelse med at det arbeides for å gjøre informasjon om insekter mer tilgjengelig for allmennheten via databaser, rødlister og internett, er en enhetlig forståelse og bruk av navn viktig for søk og tilgang på informasjon. Det er også viktig med enhetlig bruk av navn for at man skal ha en felles forståelse av hvilke(n) art(er) informasjonen dreier seg om. Samtidig bør det også diskuteres om det er et rimelig mål at alle arter skal ha norske navn. Mange grupper av insekter kan bare identifiseres av spesialister. Ofte kreves det også både erfaring, dyrt utstyr og tilgang på spesiallitteratur for å kunne identifisere artene. Maur utgjør imidlertid en gruppe insekter som allmennheten har et forhold til og som det utvilsomt vil være nyttig å ha norske navn på. Det er derfor et umiddelbart og stort behov for en revidering og utvidelse av den norske navnsettingen. Forslag på nye norske navn er som følgende;

Appendiks 1:

Alfabetisk liste over norske artsnavn

Navn skrevet med grønne, fete typer er offisielle navn ifølge Norske dyrenavn

(1968, 1982). Artene som er skrevet med røde bokstaver er forslag.

Amasonemaur Polyergus rufescens

Blank kløfthodemaur Formica pressilabris

Blanksvart tremaur Lasius fuliginosus

Blodrød slaveholdermaur Formica sanguinea

Brun tremaur Lasius brunneus

Brunlig sauemaur Formica cunicularia

Eitermaur Myrmica spp. (slekt)

Engskogmaur Formica pratensis

Faraomaur Monomorium pharaonis

Firflekkmaur Dolichoderus quadripunctatus

Fjellsauemaur Formica gagatoides

Forsslunds kløfthodemaur Formica forsslundi

Gjestemaur Formicoxenus nitidulus

Gul engmaur Lasius flavus

Gul fuktengmaur Lasius mixtus

Gul kalkengmaur Lasius carniolicus

Gul sandengmaur Lasius meridionalis

Gul skogengmaur Lasius umbratus

Hageeitermaur Myrmica rubra

Herkulesstokkmaur Camponotus herculeanus

Håret kløfthodemaur Formica exsecta

Håret sauemaur Formica cinerea

Håret skogmaur Formica lugubris

Håret smalmaur Leptothorax acervorum

Kløfthodemaur Coptoformica spp. (underslekt)

Kompostmaur Hypoponera punctatissima

Lavlandssmalmaur Leptothorax muscorum

Liten skogmaur Formica polyctena

Lyshodet skogmaur Formica truncorum

Moeitermaur Myrmica sabuleti

Myreitermaur Myrmica scabrinodis

Myrsauemaur Formica picea

Mørk eitermaur Myrmica lobicornis

Mørk sandmaur Tetramorium caespitum

Mørkhodet smalmaur Temnothorax tuberum

Nordlig skogmaur Formica aquilonia

Parasitteitermaur Myrmica karavajevi

Plateeitermaur Myrmica lonae

Ribbeeitermaur Myrmica sulcinodis

Rød skogmaur Formica rufa

Rødlig sauemaur Formica rufibarbis

Røvermaur Harpagoxenus sublaevis

Sandeitermaur Myrmica rugulosa

Sauemaur Serviformica spp. (underslekt)

Schencks eitermaur Myrmica schenck

Skogeitermaur Myrmica ruginodis

Skogmaur Formica spp. (slekt)

Skogmaur Formica spp. (underslekt)

Skyggemaur Stenamma debile

Smalmaur Leptothorax spp. (slekt)

Smalmaur Temnothorax spp. (slekt)

Sotstokkmaur Camponotus vagus

Stokkmaur Camponotus spp. (slekt)

Sukkermaur Lasius niger

Svarthodet skogmaur Formica uralensis

Svensk kløfthodemaur Formica suecica

Sørlig sandmaur Lasius psammophilus

Tregmaur Myrmecina graminicola

Tvillingsukkermaur Lasius platythorax

Tørrmarkeitermaur Myrmica specioides

Vanlig sauemaur Formica lemani

Varmekjær sauemaur Formica fusca

Varmekjær stokkmaur Camponotus ligniperda

Appendiks 2:

Alfabetisk liste over valide latinske artsnavn

Navn skrevet med grønne, fete typer er offisielle navn ifølge Norske dyrenavn

(1968, 1982). Navn skrevet med røde typer er foreslåtte navn.

Camponotus herculeanus Herkulesstokkmaur

Camponotus ligniperda Varmekjær stokkmaur

Camponotus spp. (slekt) Stokkmaur

Camponotus vagus Sotstokkmaur

Coptoformica spp. (underslekt) Kløfthodemaur

Dolichoderus quadripunctatus Firflekkmaur

Formica aquilonia Nordlig skogmaur

Formica cinerea Håret sauemaur

Formica cunicularia Brunlig sauemaur

Formica exsecta Håret kløfthodemaur

Formica forsslundi Forsslunds kløfthodemaur

Formica fusca Varmekjær sauemaur

Formica gagatoides Fjellsauemaur

Formica lemani Vanlig sauemaur

Formica lugubris Håret skogmaur

Formica picea Myrsauemaur

Formica polyctena Liten skogmaur

Formica pratensis Engskogmaur

Formica pressilabris Blank kløfthodemaur

Formica rufa Rød skogmaur

Formica rufibarbis Rødlig sauemaur

Formica sanguinea Blodrød slaveholdermaur

Formica spp. (slekt) Skogmaur

Formica spp. (underslekt) Skogmaur

Formica suecica Svensk kløfthodemaur

Formica truncorum Lyshodet skogmaur

Formica uralensis Svarthodet skogmaur

Formicoxenus nitidulus Gjestemaur

Harpagoxenus sublaevis Røvermaur

Hypoponera punctatissima Kompostmaur

Lasius brunneus Brun tremaur

Lasius carniolicus Gul kalkengmaur

Lasius flavus Gul engmaur

Lasius fuliginosus Blanksvart tremaur

Lasius meridionalis Gul sandengmaur

Lasius mixtus Gul fuktengmaur

Lasius niger Sukkermaur

Lasius platythorax Tvillingsukkermaur

Lasius psammophilus Sørlig sandmaur

Lasius umbratus Gul skogengmaur

Leptothorax acervorum Håret smalmaur

Leptothorax muscorum Lavlandssmalmaur

Leptothorax spp. (slekt) Smalmaur

Monomorium pharaonis Faraomaur

Myrmecina graminicola Tregmaur

Myrmica karavajevi Parasitteitermaur

Myrmica lobicornis Mørk eitermaur

Myrmica lonae Plateeitermaur

Myrmica rubra Hageeitermaur

Myrmica ruginodis Skogeitermaur

Myrmica rugulosa Sandeitermaur

Myrmica sabuleti Moeitermaur

Myrmica scabrinodis Myreitermaur

Myrmica schencki Schencks eitermaur

Myrmica specioides Tørrmarkeitermaur

Myrmica spp. (slekt) Eitermaur

Myrmica sulcinodis Ribbeeitermaur

Polyergus rufescens Amasonemaur

Serviformica spp. (underslekt) Sauemaur

Stenamma debile Skyggemaur

Temnothorax spp. (slekt) Smalmaur

Temnothorax tuberum Mørkhodet smalmaur

Tetramorium caespitum Mørk sandmaur

Fargekodede maur som ble brukt i forsøket på University of Arizona (Foto: Benjamin Blonder, Anna Dornhaus, University of Arizona)

Mest er ikke best

To forskere fra University of Arizona har filmet fargekodede maur i kolonier mellom to glassplater, og analysert tusenvis av møter der maurene snakker sammen med følehornene. Og de har funnet ut at de små krypene faktisk unngår hverandre.

Maurene har derimot funnet ut at de bør snakke mindre sammen. Men kan maur finne ut noe som helst? Er de ikke stokk dumme?

Ikke som gassmolekyler

Den enkelte maur har ingen bevisst forståelse av sin rolle i maurkolonien. Mauren går ikke ut og finner mat med et edelt, svulmende hjerte for å bidra til fellesskapet.

Det er evolusjonen som har formet maursamfunnet. De enkelte maurene er like bevisstløse om sine samhandlinger som molekylene i en gass.

Og derfor kunne forskerne putte maurene inn i matematiske modeller der de kolliderte mot hverandre som gassmolekyler, altså helt tilfeldig.

Men forskerne fant ut at maurene ikke kolliderer blindt som molekylene i en gass. De gjør faktisk en aktiv innsats for å unngå hverandre.

 

A: Stilisert diagram som viser interaksjoner mellom fire fargekodede maur over tid.
B: De samme interaksjonene, samlet innenfor et tidsrom og framstilt på en annen måte
C: Tilsvarende figur som A, men med observasjoner av 69 maur
D: Tilsvarende figur som B, men med observasjoner av 69 maur
(Figur: Benjamin Blonder, Anna Dornhaus, University of Arizona)

Dårlige rapportører

Nærmere analyser viste at på kort sikt og i lokale grupper var det oftere møter mellom maurene. Men over lenger tid, og for hele kolonien som helhet, spredte informasjonen seg langsommere enn i den teoretiske gassmodellen. Maurene var dårlige til å rapportere.

Forskerne er usikre på hvordan de skal tolke disse resultatene. En mulig forklaring er at hvis du bruker for mye tid å å kommunisere, så får du ikke jobben gjort.

En annen mulighet er at maurene er ansvarlige for lokale områder, og bare kommuniserer med andre i sitt område.

Uansett er dette kommunikasjonsmønsteret utkrystallisert gjennom millioner av års evolusjon. Forskerne fra University of Arizona mener at vi kan lære av evolusjonen.

Kunnskapen om maurene kan overføres til slike informasjonsnettverk som vi mennesker har blitt så flinke til å lage.

Men kanskje er det en gruppe til på arbeidsplassen som kan søke støtte hos maurene. Det er kanskje ikke så dumt likevel at sjefer forbyr sine ansatte å bruke Facebook på jobben.

Kilde: Arnfinn Christensen, Forskning.no

Endelig er den ferdig. Normen er forpliktende for organisasjonens medlemmer, og vil være første skritt for å fremme kvalitetsheving blant bedriftene i hele bransjen.
Normene vil aktivt bli promotert, og forhåpentligvis lede frem til at markedet etterspør tjenester i henhold til standarden. Hele normen ligger tilgjengelig her:

Brussels, November 2011

Dear Members,

As we move into a busy Autumn, with Summer fading away to just a memory, here’s the latest news about our progress with the CEPA/CEN standard. This month our newsletter proposes two videocasts focused on this high priority and much talked about project.

We invite you to listen to the views of Maitane Olabarria, Programme Manager Products and Services at CEN, and of Peter Whittall, who leads the CEN Working Group on Requirements and Competences on behalf of our industry.

You will discover up to date insights on why this standard will produce added value for both small and large operators across Europe. The videocasts are in English but translations of both interviews in German, French, Italian and Spanish are available separately.

Best regards,
The CEPA Management Team
Roland Higgins, Director General

For utskrivbar versjon av program og påmeldingsskjema, klikk her: