Referat informasjonsmøte og «idémyldringsmøte» på FHI

Dato: Tirsdag 07.03.2023

Tid: 09.00-12.00

Møterom L8 HB 1001 og på teams

Til stede: FHI: Arnulf Soleng, Anders Aak, Heidi Lindstedt, Bjørn Arne Rukke, Mari Steinert, Thora Gundersen (referent), Miljødirektoratet: Erlend Spikkerud, NHF: Øyvind Magerøy, Ragna Byrkjeland, Rentokil: Kari Rigstad, Stein Birger Østmo, RenTox: Svein Svendsen, Anticimex:  Hans Petter Nord, Jens Galby, Pelias: Bjørn Eide, Mattis Engmoen Vold, BBY: Ole Fredrik Roaldset, OBF: Maren Ormestad Christiansen, Kenan Kulaglic

Foreløpig agenda:

1. Kort presentasjonsrunde av faggruppa

FHI, NHF, Miljødirektoratet, Oslo kommune, Skadedyrbransjen

2. Presentasjon av prosjektet med diskusjon og «brainstorming»
   1. Bakgrunn

• Problemer med gangere: Skade, smitte, allergi, stress
• Bekjempelse: forebygging, sikring/sanitasjon, feller, gift
• Risiko for: miljøskade, skade på dyr/mennesker, problemer med dyrevelferd, luktproblemer
• Utfordringer: ulike miljøer, ulike arter, neofobi, åtevegring, fysiologisk og atferdsmessig resistens, gnagerbiologi, restriksjoner
• Ny teknologi: sensorer, kamera, elektroniske feller, kunstig intelligens, Internet of Things (IoT)
• Kreves kunnskap for å løse problemene – sett kunnskap i system - kunnskapsprosjekt
• Samarbeid med NHF og FHI – finansiert av NHF og delvis fra FHI
• NHF spesialiserer seg på råteskader og skadedyr, organisert som gjensidig selskap, eies av kundene, solid fagmiljø, samarbeider med forskningsinstitusjoner
• Sammenfallende interesser mellom NHF og FHI – bærekraftige løsninger, metodeutvikling
• FHI stiller strenge krav til hvordan prosjektene skal foregå, klare juridiske føringer for utforming og forvaltning av resultater. Prosjektet ligger i avdeling for skadedyrkontrolls kjerneaktivitet og oppfyller krav om å følge FHI sin overordnede strategi.
• Retningslinjer: FHI har fagansvar, ingen begrensing av resultatformidling, balansert representasjon av ulike aktører, involverer alle parter hele veien, åpenhet om resultater
  1. Formål

Hovedmål

Bedre kunnskapsbasert forvaltning av gnagere i tråd med substitusjonsprinsippet

• Forbedret metodevalg ved gnagerbekjempelser
• Bærekraftige løsninger
• Redusert giftbruk

Delmål

• Innhenting og tilrettelegging (tilgjengeliggjøring) av vitenskapelig kunnskap
• Beskrive og kvantifisere giftbruk
• Beskrive fordeler og ulemper ved giftfri bekjempelse

1. Arbeidspakke 1 – kunnskapsstatus (forebyggende tiltak og bekjempelser av gnagere)

Litteraturgjennomgang – gå gjennom litteraturen og finne ut hva man vet om gnagerbekjempelse

• Brunrotter, husmus, frittlevende mus
• Ulike miljøer
• Sanitasjon
• Sikring
• Mekanisk bekjempelse
• Elektronisk overvåkning
• Giftbruk
• Differensierte bekjempelser når det gjelder rotter/husmus versus frittlevende mus

Metode: søk i vitenskapelige databaser – hjelp fra bibliotekar – viktig å avgrense

Leveranse: 1 rapport fra FHI

1. Arbeidspakke 2 – giftbruk i Norge blant de tre brukergruppene (private, bønder, skadedyrbekjempere)

• Samle inn data fra årlig giftbruk: private, bønder, bekjempere
• Identifisere hvilke stoffer som brukes
• Identifisere hvilke produkter og formuleringer
• Samle inn data fra mottak av farlig avfall
• Data fra: produktregisteret, felleskjøpet, hagesenter, nettbutikker etc
• Data fra skadedyrbedrifter: fra hvor mye de har kjøpt inn?
• Spørreundersøkelse til bønder med og uten autorisasjon?
• Få inn tall på endringer i bransjen, fra gift til mengde klappfeller
• Vil anonymisere tallene så vi ikke vet hvem som har hvilke tall

Leveranse: 1 vitenskapelig publikasjon

Innspill:

Bransjen virker positive til å gi ut tall – jobber for felles interesser

Vanskelig å få oversikt over privat bruk og hva med de mindre firmaene

Sende forespørsler til kanaler som ikke sitter her om tall på gift:

• Vilofarm er viktige å få med seg
• Pelsis, miljøkompaniet

 

1. Arbeidspakke 3 – giftfri overvåkning og bekjempelse (ulike metoder, effektivitet)

Gangerbekjempelse i praksis

• Innhente data om effekt av sanitasjon, sikring og giftfri bekjempelse i praksis
• Kartlegge hvilke systemer som brukes i dag

Metode:

• Samle inn data på allerede gjennomførte bekjempelser (forsikringsbransjen, skadedyrfirmaer)
• Fordeler/ulemper med metoder som brukes i dag

Innspill:

Vanskelig å få ut tall på gjennomførte bekjempelser fra firmaene. De har ulike elektroniske systemer, men burde kunne hente ut data ved filtrering på ulike faktorer fra databasene.

Intervju med teknikere: som bare kjører landbruk? Bare jobber i byen? I rurale strøk?

Gnagerstatistikk kan bli et resultat ut ifra prosjektet. Gode data som kan brukes til å forstå endring i gnagerjobber over tid

Boligbygg kan grave fram data om gnagere – fint å få et oppsett med utvalgte kriterier å følge for å samle data fremover.

ARBEIDSMØTE – hvilke parametere som skal samles bør sendes ut til firmaene nå, FHI bør sende ut en liste av parametere Firmaene sjekker opp- hva er mulig å hente ut av data? Hvor mye kreves for å sortere på ulike gnagerjobber eller annet innhold i protokollene? Arbeid med å sette opp og definere uttrekk fra elektroniske systemer kan legge grunnlag for å få til registrering og uttrekk av data fremover.

Årsak til bruk av gift som siste utvei: enkeltindivider med neofobi

1. Pilotforsøk i felt

• FHI vil være med bransjen ut på sikring/bekjempelser
• Har bransjen gode ideer?

A4 sikringsjobb?

Bygge gode case studies for å samle kunnskap om metodevalg

Hvor er det kunnskapshull? Hvilken kunnskap trenger vi for å tette disse hullene

Få til noe som dreier seg om husmus – forslag fra bransjen

Luktstoffer som gjør fellebekjempelse mer effektiv – fine eksperimenter attraktanter og repellenter (buljong, urin, lyd)

• Viktig informasjon som skal tilfalle de som bestiller – bedre bestillerkompetanse på gnagerbekjempelse og hvordan den skal formidles ut
• Oslo kommune: barnehager åpent 24/7 vanskelig å holde feller og gift avstengt. Hærverk er et problem. Økonomi spiller stor rolle i valg av bekjempelse. Må ha god kommunikasjon med leverandør og kartlegge nabolagene for å finne ut hvor problemet egentlig ligger. Viktig å tenke byggomfattende og bydelsomfattende. Søppelhåndtering er ofte et problem.
• Pilotforsøk: vise data som sier at giftfri bekjempelse fungerer – situasjoner man bruker gift og ikke gift – sette opp parallelle forsøk
• Hvilke giftfrie system fungerer: gjøre fellene attraktive og dele kunnskap hele veien. Bruke riktig felle som er sterk nok og avliver som den skal. Sammenlikne en fellebekjempelse med en giftbekjempelse – vil ha verdi
• Sammenlikne før og etter – der det er brukt gift før og feller nå – kostnadsberegning
• Få fram at det er en langsiktig gevinst når man velger et bedre system
• Hvordan fungerer sikringsjobber: Kommer man tilbake når man har sikret? – etterkontroll hender – har kundene seviceavtale på sikring?
  Tidsmessig tar ikke inspeksjon for sikring noe særlig lenger tid enn etterfylling av åte, men det er ikke mulig å se skjult krypgrunn. Tips: bruk speil eller selfiemode på telefon for å se opp under veggen.
• FHI bør forbedre og utvide forelesninger om sikring og tetting på kursene våre. Vise hvordan de skal kunne bygg, vanlige inntrekksveier. Denne kunnskapslisten kan utarbeides i felleskap – arbeidsdokument ut ifra prosjektet
• Sjekkliste for sikring er nyttig for kommunene også
• Få fjernet feller som ikke har slagkraft fra butikkene, henge seg på EU direktiv fra Tyskland
• Hvert firma kan skaffe en sak som FHI blir med på. FHI designer et kriteria og tar jobber som passer inn med det
• Hvordan få gode tall på at det er færre dyr enn tidligere – kamera? Rotter eller husmus? Alle kan tenke litt og kontakte oss
• Fagsammenstilling først

Viss plan for vitenskapelig metodikk, vi kan ikke se på alt, må utvide senere

1. Tidsplan for prosjektet

• Foreløpig plan starte 1. august 2023
• Snakke med biblioteket
• Kontakte Vilofarm
• Vurdere prosjektutvidelse etter hvert

Kommunikasjon og formidling:

• Utarbeide veileder – sjekkliste steg for steg. Hva tenker bransjen? Positive til veileder
  VI BØR LAGE EN VEILEDER
• Byggekrav i boliger for sikring – vanskelig med krav, anbefalinger er lettere
  Bør skaffe en oversikt over hvor mange bygninger som er dårlig stilt
  Tall på hvor mye man må sikre og hvor ofte for å tjene penger – lavest kostnad best effekt over tid
  vinn vinn vinn med sikring – slipper ekstrabesøk, kvitt vond lukt, kvitt smittefare, kan dokumentere hvis man skal selge at sikringsteam har vært inne
  Hvis folket skjønner at sikring fungerer istedenfor gift vil de heller sikre
• Hva koster gift i forhold til musebånd? Forstå økonomien både for leverandør og bestiller, kan spare penger på sikt
• Har du gnager inne skal det tettes
• Miljøavgift på gift?
• Miljødirektoratet: mål å kvitte seg med privat bruk av gift – revurdering av antikoagulanter – om et år eller to
• Øke bestillerkompetanse
  Riktig informasjon ut til de som kjøper skadedyrtjenester: formidlingskanal i kommunene?
• Oslo kommune: Lage gode rammeavtaler – bestillere, leietakere, slik at det blir gjort likt – viktig med tilgang på informasjon – WORKPLACE- korte videoer, etc for å hente informasjon. Det bør være enkelt å få tak i info. Viktig at de har med brukerne sine. Oslobygg og boligbygg samlet har mange brukere de kan få ut informasjon til, men det er viktig å sørge for at kompetansen kommer fram. Forebygging, renovasjon og renhold er viktig. Aktøren som får oppdraget, må benytte de riktige midlene og metoder i henhold til rammer.
  Kriterier i rammeavtaler bør inneholde andre aspekter enn pris (fungerte på veggedyr).
  Kanskje smart å begynne med bby oslo?
• Populærvitenskapelig informasjon – forslag om video – vise tips til sikring

Holdningsendring i samfunnet: har allerede blitt endret, forebyggende tiltak er det viktigste for da slipper man tiltak. Holde bestanden nede for å unngå bekjempelse
Man ser at kundene er villige til å betale for permanente løsninger (sikring) på rotteproblemer – hvis folk vet det fungerer vil det ha kost nytte perspektiv.

Arbeidsgruppa videre:

• Flere møter som dette – halvårlig – frekvensen kommer an på hva som kommer av resultater
• Ferdigstille beskrivelsen
• Sende ut beskrivelse på høring etter påske – faggruppen kan komme med innspill Faggruppen kan diskutere i firmaene og sjekke muligheter på hvordan vi kan få ut data på gangerbekjempelser fra firmaene.
• Involvering i arbeidspakker etter relevans